KJÆRLIGHETEN OG HAVET

KJÆRLIGHETEN OG HAVET

Denne fjernsynsfilmen er blitt laget i tett samarbeide mellom Teigen og hennes mann Ulf Breistrand. De har hatt felles regi, og i tillegg hadde Lene gleden av å samtale med Børretzen over flere dager på seiltur i Børretzens farvann rundt Tønsberg.

«Sykdommen hadde veldig mye med hva man tenkte og følte – også etterpå. Man får en veldig grad av takknemlighet både av sykdom og omsorg. Jeg var et mye bedre menneske etter sykdommen enn både før og nå, for dessverre så går det tilbake igjen. Jeg hadde en veldig evne til å være takknemlig og til medlidenhet. Det var ting jeg hørte om i Dagsrevyen som var helt uutholdelig for eksempel, om mennesker som hadde det vondt og sånn. Tårene rant. Men så lukker man seg mere til og får seg sine forsvarsmurer og tar det mer på strak arm etter hvert igjen. Antagelig bra for forstanden.

(...) Man blir helt mottagelig – både på godt og vondt.»

Teigen stilte blant annet spørsmål om hva Børretzen mente om likestilling mellom kvinner og menn: «Da feministopprøret kom i 70-åra så merket jeg jo selv at jeg var ganske mannssjåvinistisk uten å ha vært klar over det. Jeg syntes egentlig at de kom med krav som var urimelige. Jeg syntes det var rimelig at de innså at de burde være på kjøkkenet og passe barna. Det tok litt tid før jeg fant ut at dette naturligvis er galt. Det var nedarvede meninger og holdninger som det tok det litt tid å oppfatte at jeg faktisk hadde selv. Jeg tror jeg er et forholdsvis logisk tenkende menneske, så ganske fort fant jeg ut at naturligvis er det riktig: kvinner har akkurat samme rettigheter og har rett til å gjøre hva de vil akkurat som vi menn har følt. Men jeg skjønte at det satt litt i meg, den gamle forstokkheten som jeg hadde arvet fra vår kultur. Tror det var fint den kom. Hvor er det blitt av den? Hvor ble det av kvinnesaken?»

Om fjernsynsfilmen i Dagbladet 10.1.2000:

«Er alt sagt og skrevet om havet og kjærligheten? Kanskje. Men det er ikke sikkert du veit det før du har tatt en seiltur med Odd Børretzen. (...) Men det er rart med denne Børretzen; sett ham til sjøs, helst ombord i hans egen skute, still ham noen forsiktige spørsmål og han sier noe nytt. I det minste gir han underfundige variasjoner over gamle tema. Som fremmedfrykt, for eksempel: - Det er naturlig å være redd for det fremmede. Men vi er mennesker. Vi kan ikke tillate oss å være redde for andre slik dyr i skogen antakelig er redde for andre dyr i skogen, sa Odd. Og om kjærlighet: På sitt reneste er den ekte. Og da er det viktig at den du elsker har det godt her i verden, uavhengig av hvordan du selv har det. Om havet sa han ikke stort annet enn det svenske dikt han en gang hadde lært: Havet er stort og vått.

(...) Det var sommer og sjø i denne halvtimen på fjorden. Og det var humor og håp.»