JEG ER DEN ENESTE SOM HAR VÆRT PÅ MÅNEN

Om de narkomanes vilkår i Norge i dag. Hva gjør at man opplever å falle utenfor i vårt norske inkluderende samfunn?  Hvorfor havner vi mennesker i situasjoner der vi ikke lenger har kontroll. Hva betyr begrepene demokrati og ytringsfrihet for folk som oppholder seg på gata?

​

”JEG ER DEN ENESTE SOM HAR VÆRT PÅ MÅNEN" vil bidra til å skape større forståelse for utenforskapet i samfunnet. Forestillingen har blitt til gjennom research blant Oslos narkomane og de ulike institusjonene og organisasjonene som arbeider med dem og for dem.
 

Skuespillerutdanninga ved Nord Universitetet har en helaftens teaterproduksjon innenfor profesjonelle rammer som det viktigste konkluderende arbeid for avgangsklassen. For kullet 2011-2014 valgte HiNT høsten 2013 å lage tre separate teaterforestillinger rundt temaet demokrati.

 

JEG ER DEN ENESTE SOM HAR VÆRT PÅ MÅNEN handler om de narkomanes vilkår i Norge; om utenforskapet i vårt norske demokrati. HiNT forflyttet sine fire skuespillerstudenter til Oslo og Dramatikkens Hus for anledningen.

​

Forestillingen ble spilt på Dramatikkens Hus og på Tindved Kulturhage i Verdal, november 2013.
2.november ble det gjort en samtale på scenekanten med Torstein Bjordal fra Foreningen for Human Narkotikapolitikk og Toril Solvang, dramatiker, ledet av Lene Therese Teigen.

​

«Men hvor er så (stoff)brukernes planet? I mitt drømmeunivers er det månen. Der svever vi i vår egen bane, i vår egen fart. Deres planets magnetisme tiltrekker oss og vår planets magnetisme tiltrekker dere. Om en kar på jorden reiste til månen for å se jorden fra vårt perspektiv, vil det være et lite steg for en mann og et gigantisk steg for menneskeheten. Når vi er på månen, må dere se opp til oss. Og i lyser opp deres planets skyggeside for å vise hva som virkelig foregår der.»

Skrevet av Arild Knutsen, leder for Foreningen for Human Narkotikapolitikk.

​

​