LIVSMASKIN

Gjennom korte filmatiske sekvenser blir vi kjent med Elisabeth og Magnus som er forelsket, Magnus’ kone Vera som ikke takler å bli forlatt, Elisabeths mor Eva med samboer Joachim som sliter etter tjuefem år med uavklart separasjon fra sine ekspartnerne, og unge Julie, datter av Vera og Magnus, som vil finne sin egen vei ut av mors rede, godt hjulpet av Elisabeths mangeårige venn og kollega Bjørn.

​

Livsmaskinen handler om hvordan mennesket vil bli elsket og om hvordan vi takler livets motgang på forskjellige måter. Noen lager oppgjør mens andre skyr konflikter. Hva gjør vi for å bli elsket, hva gjør vi for å elske?
Mange korte sekvenser forteller de syv karakterenes historier, og forflytter historien elegant fremover i tid. Livsmaskinen er dynamisk og ikke minst overraskende, blant annet fordi disse passasjene med korte scener er avbrutt av to lange scener med alle karakterer tilstede. På en underfundig og absurd måte blir de forskjellige karakterens liv og livsvalg presentert, i en stil som veksler mellom dypt alvor og lattervekkende situasjoner. Her er ingen vante klisjéer. Livsmaskinen er en ytterst moderne scenetekst, som gir et sårt og nakent bilde av vår tid, uten å glemme å gi publikum mulighet til å le når situasjonene griper tak.

​​

«Det er dyktig håndverk, teater som både er tilgjengelig og litt utfordrende i sitt uttrykk. Og skuespillerne bruker humorpotensialet i stykket, uten noe sted å presse det mot flat komedie. (...) Mennene er også fint sett. Er en mann som fortsatt har omsorg for sin forrige kone svak og lett å utnytte eller bare omsorgsfull og trofast, på sitt vis? Det er et stykke som handler om liv vi lett kan kjenne oss igjen i, historier og situasjoner vi alle har vært ubehagelig nær, i den ene eller andre rollen. Og det er kvalitet i at skikkelsene og historiene på samme tid er typiske, allmenne og likevel levende, mangefasetterte. Det er mer underlig at dette stykket må ha ventet på en scene siden 2001. Våre teatre er ikke bortskjemt med ny norsk dramatikk.»

Andreas Wiese. Dagbladet 4.3.2005

​

DKS
Oslo Nye Teaters skolesekk-prosjekt gikk ut på å gi skoler veiledning i arbeid med den dramatiske teksten Livsmaskinen i 2005. Siden kom skolene til teatret, og fikk spille stykket på scenen i en provisorisk dekorasjon. 

​

URPREMIERE 3.MARS 2005, 21 forestillinger PÅ CENTRALTEATRET I OSLO

​